Avansert søk

Bokmålsordboka

substantiv hokjønn

av fransk culbute, av cul ‘bakpart’ og buter ‘snuble’; påverka av koll (

det å rulle rundt (med hovudet eller framparten først);
det å stupe kråke
Døme
- slå baklengs kolbytte;
- bilen gjorde kollbytte og vart liggjande med hjula i vêret
i overført tyding: brå omvelting eller endring
Døme
- dei tilsette gjorde kolbytte og nekta å gå med på planen

rulle rundt (med hovudet eller framparten først);

slå kollbøtte;

substantiv hokjønn

norrønt kráka

stor svart og grå fugl som høyrer til kråkefamilien;
Corvus cornix
brukt som etterledd i samansetningar: masete, plagsam person
- - ugagnskråke
  - urokråke